Bøker i Cappelens upopulære skrifter-serien

Boka er et av verdenshistoriens mest berømte verker. Med Machiavellis betraktninger, begynner moderne politisk filosofi i Europa. Betraktningene han gir uttrykk for i denne boka, er egne livserfaringer fra renessansens Europa. Utgitt første gang i Firenze i 1532. Med stikkordregister.

I denne artikkelsamlingen blir Hartmut Rosas berømte nøkkelbegreper akselerasjon og resonans utgangspunkt for engasjerende samtidsdiagnoser som har fått stor oppmerksomhet både hos et bredt publikum og hos akademikere. Gjenkjennelige hverdagserfaringer får en eksistensiell og poetisk dybde, samtidig som fenomenene han undersøker blir gjenstand for presise analyser. De fire artiklene i denne boka gir leseren en effektiv innføring i Rosas forfatterskap og viser hvordan akselerasjon, en økt hastighet på mange livsområder, fører til en tapt resonans - mindre muligheter for gjenklang og levende relasjoner. Resultatet er fremmedgjøring i forholdet til oss selv, hverandre og verden.Der akselerasjon er årsaken og fremmedgjøring diagnosen, mener Rosa at resonans er løsningen, men hvis vi skal vinne resonanserfaringen tilbake, må vi forstå og akseptere livets ukontrollerbare sider. Vi må ta lengselen etter å bli berørt og etter å bli forvandlet på alvor: ikke bare eksistensielt og poetisk, men også som et sosiologisk og teoretisk faktum. Rosa argumenterer for at resonanserfaringer er avgjørende for det gode liv, en innsikt som åpner for en fruktbar videreføring av sosiologiens modernitetskritikk.Akselerasjon og resonans. Artikler om livet i senmoderniteten er oversatt av Anders Dunker. Forordet er skrevet av Odin Lysaker og Aurora Jacobsen Evenshaug. I den nye rekken av Cappelens upopulære skrifter kommer Akselerasjon og resonans som nr. 86.

Nekropolitikk og andre essays er oversatt av Lene Auestad, og Sindre Bangstad og Bjørn Enge Bertelsen har skrevet forordet til denne utgivelsen.]]>

Camus første roman, "Den fremmede", gir uttrykk for den fornemmelse av meningsløshet og fremmedfølelse som det i de senere verker gjelder å erkjenne til bunns og å overvinne. "Myten om Sisyfos" gir i essayform en slags forklaring og filosofisk kommentar til denne romanen. Absurditeten kan bare være et uunngåelig utgangspunkt, og det er nettopp det absurde Camus skriver om her.

I denne klassikeren fra 1929 drøfter Freud muligheten av to likestilte grunndrifter i mennesket - eros (livsbegjær) og thanatos (dødsdrift), eller sagt annerledes - mennesket i spennet mellom natur og kultur.Oversatt av Petter Larsen.Nr. 9 i Cappelens upopulære skrifter.

Gaven har som tema de sosiale implikasjonene av gaveutveksling i arkaiske samfunn. Boken har relevans langt utover antropologisk tenkning som akademisk disiplin, nettopp slik som Mauss selv i boken bidrar både til komparativ filologi, sosialfilosofi, politisk tenkning og generell sosiologi. Boken egner seg for studenter og lærere i disse fagene samt i religionsvitenskap.Oversettelse og etterord ved Thomas Hylland Eriksen.Nr. 26 i Cappelens upopulære skrifter.

Rahel Jaeggi (f.1967) beskrives gjerne som representant for en «fjerde generasjon» innen Frankfurterskolens kritiske teori. Et ledemotiv for hennes sosialfilosofi er at den kritiske teorien fremdeles har redskaper til å avsløre og motarbeide ulike former for herredømme som hindrer menneskelig frihet. Dette utvalget presenterer fire tekster som kretser rundt denne kjernen ved hennes tenkning. Vi får ikke bare se hvordan Jaeggi tilnærmer seg Hannah Arendts filosofi fra den kritiske teoriens ståsted, men også hvordan hun betrakter Theodor W. Adornos etiske hovedverk Minima Moralia som utgangspunkt for en kritikk av vår egen livsform. Vi får også lese en reaktualisering av ideologikritikkens muligheter for å avsløre usynlige maktforhold, samt en diskusjon av hva som gjør sosiale institusjoner gode.Kritikk, ideologi og livsform. Utvalgte tekster er oversatt av Tomas Stølen, som også har skrevet forord til denne utgivelsen.]]>

60 år etter at Jürgen Habermas ga ut sin første og viktigste bok Borgerlig offentlighet (1962) tar 93-åringen opp igjen de samme diskusjonene i det vi må anta blir hans siste bok. I to ulike tekster og et intervju drøfter Habermas hvordan de tradisjonelle mediene kommer i skyggen av nye sosiale medier og digitale plattformer som nå dominerer det offentlige ordskifte. I dette ordskifte får populister og elitister kjempe om plassen, og den frie uavhengige pressen eller den politiske debatten kommer i skyggen. I følge Habermas skaper nye kommunikasjonsformer endringer i den politiske offentligheten, som igjen betyr en ny strukturell endring av den offentlige sfære med konsekvenser for den deliberative prosessen for meningsdanning i et demokrati.

Martha C. Nussbaum er en av vår tids mest produktive nålevende filosofer og har publisert et stort antall bøker og artikler om alt fra antikk filosofi, moralfilosofi, politisk filosofi, feminisme til dyreetikk. I denne utgivelsen i Cappelens upopulære skrifter presenterer vi fire essay som på hver sin måte handler om sårbarhet. For Nussbaum er sårbarhet et eksistensielt grunnvilkår og sårbarheten hos mennesker og dyr kommer til uttrykk på ulike måter gjennom hele livet. For Nussbaum utgjør samspillet mellom kroppslig sårbarhet og relasjonell kjærlighet grunnlaget for sosial og global rettferdighet.De fire essayene har følgende hovedtitler: «Politiske dyr: hell, kjærlighet og verdighet», «Kapabiliteter og funksjonshemninger», «Kapabiliteter, krav og rettigheter» og «Å arbeide med og for dyr».Forordet «Sårbarhetens filosofi: Martha C. Nussbaums intellektuelle biografi» er skrevet av Odin Lysaker.

enfant terrible, en storkjeftet bråkmaker som la seg ut med alle, men han var også en visjonær tenker på vegne av sosiologien og samfunnsvitenskapene. Mest berømt ble Mills for boken om The Sociological Imagination fra 1959. Hans ideer om den sosiologiske fantasien har inspirert flere generasjoner av samfunnsvitere og innledningskapitlet i boken er inkludert i denne essaysamlingen. Mills skrev om en lang rekke temaer, og denne samlingen tekster gir et innsyn i det mangfoldige ved hans tenkning. Her er en analyse av maktstrukturen i det amerikanske samfunnet, en kritikk av liberal tenkning og en teori om massemedia og offentlig opinion. Essaysamlingen inkluderer også en lite kjent tekst av Mills: en kritisk, men likevel positivt imøtekommende omtale av Simone de Beauvoirs Det annet kjønn.]]>

Det godes suverenitet omhandler ulike perspektiver på moralens filosofiske betingelser, og Murdoch forsøker å besvare spørsmålet om hvordan vi som mennesker kan forbedre oss. For henne henger det moralske og det intellektuelle tett sammen, og det er bare det godes uoppnåelige ideal som er suverent og perfekt i begge tilfeller. Det vi kaller et godt menneske preges vel nettopp av at det har en merkbar bevissthet om sin intellektuelle og moralske tilkortkommenhet og at det kan ta ansvar for og beklage sin iboende tendens til både å tenke feil og å handle galt. Ingen av oss kan bli helt gode, men vi kan alle bli litt bedre.Det godes suverenitet er oversatt av Kjetil Røed, og Elin Svenneby har vært fagkonsulent og skrevet forordet til denne utgivelsen.]]>

Fire essays til oppbyggelse og motsigelse.Harket og Tjønneland har redigert et utvalg tekster av Garff og Teuner om Kierkegaards filosofi. De leverer dessuten selv tekster om denne filosofen, som vi i dag ser får sin renessanse.For alle som er opptatt av Kierkegaard spesielt, og generell litteratur og idèhistorie.Nr. 28 i Cappelens upopulære skrifter.

Aspekter ved den nye høyreradikalismen er basert på en tale som Theodor W. Adorno holdt i 1967, og som ble utgitt for første gang av Suhrkamp forlag i 2019, sammen med et etterord av den tyske historikeren Volker Weiss.Adornos analyser fra 1967 er forbløffende aktuelle og gir samtidig et tidsbilde fra 1960-tallet. De samfunnsmessige forutsetningene for fascismen består fremdeles, fremholdt Adorno. I dag kan vi stille spørsmålet om det stemmer, eventuelt i hvilken grad. Høyreradikalismen er til stede nå som da, samtidig som den har tatt nye former, begrunnet i nye årsaker. Adornos analyser er et intellektuelt sterkt utgangspunkt for en videre debatt om høyreradikalismen.Pål Veiden har oversatt teksten og skrevet forord til denne utgivelsen.]]>

Midler uten mål er en tvers igjennom original og tankevekkende bok, uansett hvor man selv befinner seg i det politiske landskapet.Nr. 57 i Cappelens upopulære skrifter.]]>

Antonio Gramsci (1891-1937) regnes i dag som en av 1900-tallets viktigste politiske tenkere. Han er særlig kjent for tekstene han skrev i perioden 1929 til 1935, da han satt fengslet som opposisjonell til det fascistiske regimet i Italia.I dette utvalget fra Gramscis Fengselsopptegnelser presenteres noen av hans mest sentrale tekster om politisk teori, med særlig vekt på hans forståelse av begrepene stat, politisk samfunn, sivilsamfunn og hegemoni. I disse tekstene kommenterer Gramsci filosofihistorien, de intellektuelles rolle i samfunnet og Machiavellis statsvitenskapelige teorier.Geir Lima har valgt ut og oversatt tekstene, og har også skrevet innledningen til denne utgaven. Helge Hiram Jensen har skrevet etterordet.

Filosofen Seyla Benhabib er opptatt av problemstillinger knyttet til flerkulturalitet og kosmopolitisme, hun mener at ingen kultur er «ren», men formes og omformes i kontakt med andre kulturer. I to essay i denne boka diskuterer hun begrepet verdensborgerskap. Synet på det å være en borger er i ferd med å forandre seg. Siden FNs menneskerettighetserklæring kom i 1948, har vi fått et globalt sivilt samfunn som er styrt av verdensborgerlige verdier og universelle rettigheter. Men slike verdier er vanskelige for noen å akseptere som legitime, fordi de er i konflikt med nasjonale idealer. Like fullt er Benhabib optimistisk på fremtidens vegne og mener at normer om menneskeretter vil opprettholdes og utvides ved gjentatte brytninger og revurderinger av nasjonalstaters identitet og grenser.Seyla Benhabib er født i 1950 i Istanbul av jødiske foreldre og er i dag professor i politisk filosofi ved Yale i USA.Nr. 64 i Cappelens upopulære skrifter.

Den russiske språkfilosofen og litteraturteoretikeren Mikhail Mikhailovitsj Bakhtin (1895 - 1975) forbindes med begrepet om det polyfone, det flerstemminge i litteraturen og karnevalets og latterens frigjørende makt. I vestlig tenkning har Bakhtins språkfilosofi fått stort nedslagfelt i den moderne litteraturvitenskapen, pedagogikken og filosofien, alt fra læren om intertekstualitet til mellommenneskelig dialog og kommunikasjon i bredere forstand.I dette utvalget vil tre skrifter - ett om Rabelais og latterens historie, og to om Dostojevskijs poetikk - dekke de viktigste begrepene i Bakhtins tenkning: karnevalisme og latter, dialogisme og polyfoni. Dessuten blir begrepet kronotop belyst i introduksjonsessayet av Audun Johannes Mørch. I Rabelais-verket viser Bakhtin at selv om karnevalets symbolsystem og den grovkornede estetikken ble glemt, er karnevalismen fortsatt et viktig element i den europeiske romantradisjonen. I verkene om Dostojevskij lanserte Bakhtin begrepet "den polyfone roman", der stemmene til verkets fiktive personer er likestilt med forfatterens. Det at heltene frigjør seg fra forfatterens autoritære stemme og fører dialog med forfatteren, leseren og seg imellom representerer for Bakhtin et paradigmeskifte i den moderne romankunsten.Nr. 44 i Cappelens upopulære skrifter.

I denne boka utforsker Stuart Hall det problematiske begrepet «rase» og de beslektede begrepene «etnisitet» og «nasjon». Selv om vitenskapen for lengst har konstatert at menneskeraser ikke finnes i noen egentlig biologisk forstand, er rasetenkning og rasisme fortsatt en måte å klassifisere og utøve makt over mennesker på, som bidrar til å organisere vår virkelighet. På tilsvarende vis skaper forestillinger om etnisitet og nasjon både fellesskap og forskjeller mellom mennesker, og vi må undersøke hvordan disse ideene virker dersom vi skal forstå den verden vi lever i.Denne boka er basert på forelesninger Hall holdt ved Harvard University i 1994, og gir et destillat av hans analyse av rasebegrepet og rasismen. Boka kom ut posthumt i 2017 med tittelen The Fateful Triangle: Race, Ethnicity, Nation.

Det medfødte språket forteller om et viktig aspekt ved det å være et menneske, nemlig vårt instinkt til å lære og bruke språk. Boken er en inngangsport til Chomskys språkvitenskapelige forfatterskap.Språkforskeren Noam Chomsky (1928-) er vår tids mest innflytelsesrike språkforsker. Han har gjennom en lang karriere tatt til orde for at menneskets språkevne er medfødt. I denne boken gjør han noen utsnitt fra språkfilosofiens historie fra Descartes til Humboldt, og argumenterer for at mennesket har en grunnleggende kreativ språkevne som skiller oss fra dyr og maskiner. Språkevnen er universell, og et viktig forskningsspørsmål for Chomsky har vært å undersøke hva denne universelle evnen faktisk består av.Bok nr. 69 i serien Cappelens upopulære skrifter. Boken er oversatt av Inger Sverreson Holmes og har et forord av Terje Lohndal.]]>

Gender Trouble (Routledge, 1990) forklarer Butler sin teori om kjønnsperformativitet, eller hvordan kjønn trer fram for oss gjennom iscenesettelser. Denne teorien om kjønn bygger på en forståelse av selvet som grunnleggende relasjonelt og ugjennomsiktig for oss selv. Den andre teksten i denne utgivelsen, «Å redegjøre for seg selv», fra boken med samme navn fra 2005, pakker ut Butlers subjektivitetsteori og relasjonelle etikk. I denne etikken er sårbarhet et nøkkeltema, som forutsetning for gjensidighet i menneskelige relasjoner og for vår kapasitet til å ta ansvar. Sårbarheten er videre nøkkelen til Butlers tenking om samfunn og politikk i den siste teksten i boken, «Kroppslig sårbarhet og koalisjonspolitikk». Her er den relasjonelle etikken fundert i erkjennelsen av menneskelig sårbarhet og danner utgangspunkt for hennes tenking om hvordan vi kan leve sammen på tvers av ulike radikale verdiorienteringer.]]>

Til meg selv stammer fra slutten av det 2. århundre e.Kr. Aurelius' tekst er dypt personlig, knyttet til hans eget liv og erfaringer og sikkert ikke skrevet med tanke på offentliggjørelse. Auerelius sluttet seg til den stoiske lære og taler til seg selv for å styrke og lutre sitt indre liv. Boka er oversatt fra gresk og innledet av Rebekka Hammering Bang.Nr. 51 i Cappelens upopulære skrifter.]]>

Den tyske filologen Erich Auerbach (1892-1957) er forfatteren av storverket Mimesis, som handler om virkelighetsfremstillingen i Vestens litteratur gjennom tidene. Essaysamlingen Verdenslitteraturens filologi viser bredden i Auerbachs forfatterskap. Her reflekterer Auerbach over sin egen arbeidsmåte, den filologiske nærlesningen. For ham er lesing av litteraturhistoriens store verker en vei til å forstå "det allmennmenneskelige" - det som overskrider nasjonale grenser og historiske epoker.Nr. 58 i Cappelens upopulære skrifter.

Den sivile sfære er at samfunn ikke styres av makt alene og at de ikke er drevet frem av egeninteresse. Følelser for andre betyr noe. Solidaritet er mulig fordi mennesker ikke bare er interessert i det som skjer her og nå, men også det ideelle, det transcendente, i det de håper vil vare evig.Den sivile sfære har et nyskrevet forord av Jeffrey C. Alexander og etterord skrevet av Håkon Larsen. ]]>

Den tyske sosiologen Niklas Luhmann (1927-1998) er grunnleggeren av den moderne systemteorien. I Økologisk kommunikasjon fra 1985 viser Luhmann hvordan samfunnet reagerer på miljøproblemer, ikke hvordan det burde reagere for å bedre sitt forhold til miljøet.Luhmann har ikke mye til overs for den såkalte miljøetikken. Økologi handler i Økologisk kommunikasjon konsekvent om det moderne samfunnet og dets forhold til sin omverden. Ambisjonen er å vise et radikalt annerledes perspektiv på økologiske problemer, og håpet er at videre kommunikasjon vil bli ledet av differanse og vitenskapelig nøyaktighet, ikke en enhetlig samfunnsforståelse og etiske postulater.Et av bokens sentrale begreper er «funksjonssystemer», som betyr selvstendige samfunnsområder som opererer med sin egen logikk. Ifølge Luhmann finnes det ikke lenger ett sentrum hvor samfunnet kan analyseres fra. Man må derfor gå via samfunnsområdene hvis man skal undersøke økologisk kommunikasjon med nødvendig nøyaktighet. Luhmann viser dette gjennom funksjonssystemene økonomi, rett, vitenskap, politikk, religion og utdannelse.Nr. 62 i Cappelens upopulære skrifter.

Tema for essayene er refleksjoner omkring kjønn, seksualitet og reproduksjon i myter og filosofi fra antikkens Hellas. Bokens to sentrale filosofer er Parmenides og Platon.I greske filosofiske tekster er tenkning, fornuft og udødelighet gjerne symboler for mannen og det maskuline, mens kroppen og døden representerer det feminine.En slik oppfatning av forholdet mellom kjønnene betegner begynnelsen på den tradisjonen hvor mannen utgjør normen for hva det vil si å være menneske og hvor kvinnen oppfattes som den Andre, som i seg selv er et intet og kun får sin mening i relasjon til mannen.I Den greske drømmen om kvinnens overflødighet beskriver Vigdis Songe-Møller en liten, men sentral del av den fortellingen som Simone de Beauvoir analyserer i Det annet kjønn.I etterordet skriver Toril Moi: "Fordi Songe-Møller både viser oss hvordan det hun kaller "filosofiens innebygde kvinnefiendtlighet" oppstod og beskriver hva den bestod i, gir hun oss nødvendige redskaper til arbeidet med å utvikle en kritisk forståelse av den filosofiske tradisjonen vi i Vesten fremdeles lever i.Den greske drømmen om kvinnens overflødighet er et viktig bidrag til det store frigjøringsprosjektet Simone de Beauvoir satte i gang for femti år siden."Nr. 35 i Cappelens upopulære skrifter.

symbolfilosofi en ny ramme rundt erkjennelsen. Tekstene i utvalget utfordrer teoridannelsen på kulturvitenskapenes så vel som på naturvitenskapenes felt gjennom sin vektlegging av de formative og frambringende aspektene ved menings- og kunnskapsdannelsen. Nr. 54 i Cappelens upopulære skrifter.]]>

Om diktekunsten formulerer Aristoteles teorien om dramaets tre enheter: tidens, stedets og handlingens enhet. Her introduseres også sentrale aristoteliske begreper som mimesis, katharsis, hamartia og anagnorisis. Teksten er den første systematiske fremstillingen av poetikken, dvs. diktekunstens teori. Boka er oversatt og innledet av Sam. Ledsaak, og Jostein Børtnes har skrevet essayet Om å lese poetikken.Nr. 52 i Cappelens upopulære skrifter.]]>

Wahrheit und Metode II (1993) og Philosophische Hermeneutik (1976). Innledning, oversettelse og utvalg ved Helge Jordheim. Nr. 45 i Cappelens upopulære skrifter.]]>