Bøker i Cappelen Damm moderne klassikere-serien

Vladimir Nabokov ble født i 1899 inn i en aristokratisk familie i St. Petersburg, der forfedrene i generasjoner hadde hatt fremtredende stillinger ved tsarens hoff, i diplomatiet og høyere embetsverk. Men med revolusjonen i 1917 forsvant deres livsverden. Vladimir emigrerte til Berlin og siden til USA, der han ble en feiret romanforfatter. I erindringsboken Min europeiske ungdom tar han med leserne til Russland, den franske atlanterhavskysten og Colorados klipper. Igjen og igjen vender han tilbake til sitt tapte barndomsparadis: Han skildrer skogene ved familiegodset Vyra, guvernanter, familiemedlemmer og barndomsvenner, begynnelsen på sin livslange lidenskap for sommerfugler. Gjennom presis sansning og med suveren språkfølelse gir en av forrige århundres store mestre i denne boken et makeløst vitnesbyrd fra dramatiske perioder i europeisk historie. Time Magazine kåret Min europeiske ungdom til en av de 100 viktigste sakprosabøkene gjennom tidene. «[Nabokov] har kledd historiske datas nakne bein med morsomme anekdoter og en fortryllende stil som gjør Min europeiske ungdom til en konstant glede å lese.» Harper's

Da Irène Némirovsky, en av 1930-årenes mest kjente franske forfattere, grep pennen i 1941, var det for å skrive en roman som skulle bli mer enn en krigsskildring. Hun så krigen som et middel for å nå frem til det innerste i mennesket - og planla sitt litterære storverk: en suite med fire deler. Némirovsky rakk å fullføre de to første, og gjemte manuskriptet i en koffert før hun ble deportert til Auschwitz, der hun døde i 1942. Like etter led hennes mann samme skjebne. De to døtrene fikk berget kofferten, men det gikk mange år før de orket å lese. Først i 2004 ble boken utgitt i Frankrike og i 2006 kom den ut på norsk. Enten de er positive eller negative, forandrer ikke de alvorlige hendelsene menneskets sjel, men de gjør dem tydeligere, akkurat som når et vindkast med ett feier bort de visne bladene og åpenbarer formen på et tre. Alvorlige hendelser kaster lys over det man har latt være i skyggen, og de dirigerer ånden i den retningen den heretter skal vokse i. Romanens to deler - Storm i juni og Dolce - følger flere familiers og enkeltpersoners strabaser og skjebner, og bindes sammen med toneart og stemning; temaer og karakterer som går igjen. Her skildres arroganse, dobbeltmoral, likefremhet, kurtise og kjærlighet ... Boken åpner med flukten fra Paris i juni 1940, preget av redsel, uvisshet, bombing og mangel på bensin og mat. I Dolce skildres livet i en okkupert landsby, der hverdagen med tyskerne har tatt over.

"Den beste amerikanske romanen du aldri har hørt om" The New Yorker William Stoner er født mot slutten av det 19. århundre i en lutfattig bondefamilie i Missouri. Han blir sendt til universitetet for å studere agronomi, men forelsker seg i stedet i litteratur og omfavner livet som akademiker. Etter som årene går, møter Stoner motgang på motgang: Hans ekteskap inn i en respektabel familie fremmedgjør ham fra foreldrene, hans karriere bremses, hans kone og datter vender seg vekk fra ham og en skjellsettende forelskelse blir satt under press fra trusselen om skandale. Hans liv er stille, og etter hans død er det få som husker ham. Likevel, med oppriktighet, medfølelse og en intens kraft avdekker denne romanen universelle verdier. Stoner forteller om de konflikter, tap og seire som mennesker gjennomlever selv om de ikke noteres i historiebøkene og tar tilbake betydningen av hvert enkelt menneskes liv. Denne dypt rørende, lysende romanen er en stille, men perfekt leseropplevelse.Les mer om boken her. "Stoner av John Williams, er noe mye sjeldnere enn en stor roman - det er en perfekt roman, så godt fortalt og så vakkert skrevet, så dypt rørende at den tar pusten fra deg.» The New York Times Book Review

Da Zora Neale Hurston i 1937 utga sin roman om en kvinnes selvbevisste utvikling gjennom tre ekteskap, visste hverken hun eller hennes den gang få lesere at det skulle endre det amerikanske litteraturfeltet for godt. Forfatteren døde i 1960 glemt og begravet i en umerket grav, og boken kom ikke frem i offentligheten igjen før 1973. Da oppsøkte forfatteren av Purpurfargen, den da 29 år gamle Alice Walker det hun regner med er graven hennes. Hun satte opp et minnesmerke med påskriften «Genius of the South» og publiserte 2 år etter essayet "In Search of Zora Neale Hurston". Dette var den spede starten på Hurstons vei tilbake. I dag er Blikket var vendt mot Gud obligatorisk for alle på videregående skole i USA og kommer i stadig nye opplag rundt i verden.Hovedpersonen Janie har fire etternavn i løpet av sitt liv. Det første etter bestemor, slaveetterkommeren, som oppdrar henne, de tre neste etter ektemennene. Hun er vakker med fyldig, skinnende svart og langt hår. Menn kan fort glemme seg når de ser den lange fletten nedover ryggen hennes. Vi er i Florida i 1920-årene og når vi først blir kjent med Janie er hun purung og ligger under et blomstrende pæretre og drømmer om skjønnhet og lykke. Hun blir langt fra lykkelig i sitt første, hastig inngåtte ekteskap, ei heller i det andre - men når Tea Cake kommer slentrende og sprer om seg med sang og solskinn, kan hun endelig føle at livet er fullt av kjærlighet og gyllent blomsterstøv. En dag driver insekter, slanger og alskens krypdyr, dessuten vaskebjørner, kattedyr og andre dyr østover, til og med indianerne drar i vei. Det er varsler om uvær, storm, oversvømmelse og katastrofe. Janie og Tea Cake kvier seg for å følge flokken, men en dag brister demningen ved den store innsjøen.

Gjenferdet av Alexander Wolf er en eksistensiell thriller fra 1947 om mord, skyld og livets tilfeldigheter. Den skildrer en eksilrusser i Paris som tynges ned av et drap han begikk som ung mann, langt ute på den russiske steppen. Én dag leser han en novelle der hendelsen blir beskrevet i detalj, men fra perspektivet til mannen han skjøt. Dermed starter jakten på forfatteren, den mystiske Alexander Wolf.

Reise i måneskinn av ungarske Antal Szerb er en moderne klassiker fra 1937. Den var en publikumssuksess i sin samtid, og har beholdt sin aktualitet gjennom mer enn 80 år. I 2021 kommer den for første gang ut på norsk. Ved romanens start er hovedpersonen Mihály på bryllupsreise i Italia med sin utkårede, Erzsi. Hun har forlatt sin første ektemann til fordel for Mihály, som på sin side har vinket farvel til bohemaktig ungdomstid og satset på en borgerlig karriere i familiefirmaet. Men da han treffer en gammel kjenning i Ravenna, veller minnene fra ungdommen frem igjen. Mihály streifes av en fantasi om å avslutte forholdet til Erzsi. Da han stiger om bord i feil tog på en liten italiensk jernbanestasjon, tolker han det som et tegn. En annen reise begynner, en reise i skyggene og smugene på jakt etter Mihálys egentlige jeg. Reise i måneskinn er en intellektuell roman om det å være offer for omgivelsene, om ikke å være i stand til å bryte med skjebnen. Men det er også en uhyre underholdende og lesverdig fortelling, hvor alvoret til Mihály hele tida blir blandet med fortellerens dødelig presise humor.

Lucy er en fortelling om å flytte til et nytt land og bli kjent med seg selv i nye omgivelser.Lucy har reist fra Karibia og egen familie for å bli au pair. I New York finner Lucy først og fremst ut hva hun ikke vil bli, hvem hun ikke vil være. Året hos vertsfamilien får henne til å betrakte sin egen oppvekst og bakgrunn, så vel som livet til vertsfamilien med like kritiske blikk.

Boka inneholder to kortromaner. I Agamemnons datter møter vi en statlig ansatt i det kommunistiske Albania. Hans elskede, Suzana, er tvunget til å avslutte forholdet deres, fordi faren hennes er redd for at det vil skade karrieren hans som kommunistfunksjonær. Ryktene sier at han er utpekt som Lederens arvtaker. I Etterfølgeren blir lederens etterfølger funnet død i senga, og den avdødes nærmeste familie, deriblant datteren Suzana, forsøker å finne ut hva som har skjedd.