Bøker i Boksingel-serien

21. januar 2017 - dagen etter at Trump ble innsatt som USAs 45. president - ble det avholdt kvinnemarsjer verden over, i protest mot Trump og hans administrasjon. Forfatteren og norskamerikaneren John Erik Riley reiser over Atlanteren, ens ærend for å delta i hovedtoget i Washington D.C. Reisens hovedmål er å gi støtte den gryende motstandsbevegelsen. Men det skjer også noe annet med forfatteren underveis. Nøyaktig hva forstår han først når han begynner å ta bilder. Og etterpå, når han setter seg ned for å skrive. Dette er hans opplevelse av dagen, i kortform. I ord og bilder.Lys lue er en tekst om nødvendigheten av å stå for sine egne meninger i en vanskelig tid. Men den handler også om betydningen av språk og bilder, om hva marsjen representerer - ut over de politiske parolene - hvorfor den gjør så stort inntrykk og hvilke ringvirkninger den får, for én blant de mange.

Ritardando betyr at tiden går saktere, da capo at man får en ny sjanse.]]>

«verden starter/ med en hemmelighet»: sånn starter M. Seppola Simonsens boksingel Nord og legger et velkjent men overraskende underkommunisert premiss for dagen: at vi ikke forstår hvordan verden rundt oss har blitt til, og at vi kanskje aldri kommer til å forstå det: ikke fullt ut: fordi vi ikke kommer oss helt tilbake, aldri kommer helt inn i det vi er, i det vi kommer fra, det siste holdes hemmelig. Og boksingelens tittel gjør det klart hvor i verden vi er i disse diktene: i nord, lengst nord i landet: «alltid nord i verden». Dette er dikt om kulde og kyststriper. Dikt fra nord. Kvenske dikt. Om natur og slekt og menneske og utferd og tilhørighet og alle de gode tinga der.]]>

«Nordlyset gjorde seg ikke gjeldende den natten, altså natten vi kom. Jeg sier 'den natten', men vi befant oss i landet for den evige natt, den norske sjels mørke natt som kom til å vare minst en måned til.»Denne boksingelen, som altså har handling fra Norge og Svalbard, er hentet fra Geoff Dyers kommende bok på norsk, Vi er her for å dra et annet sted, en samling reiseessays.]]>

I diktet «The Cloths of Heaven» skriver William Butler Yeats at alt han har, som fattig poet, er drømmene sine. I have spread my dreams under your feet; Tread softly because you tread on my dreams. Lyriker (og romanforfatter) Hilde Susan Jægtnes er ikke like prippen på vegne av sine egne drømmer. Hun legger dem, akkurat som den gamle irske mesteren Yeats, for dine føtter, men her trenger du ikke trå like varsomt. Jægtnes' ambisjon er ikke først og fremst å bevege eller overskride med disse drømmene, men etterforske og etterspørre drømmenes rolle i livene våre: Hva er det de vil? Hvor sanne eller usanne er de? Bærer de på hemmeligheter? Og større sannheter?Sur på Art Garfunkel og andre drømmer er en oppfordring til alle oss andre om å gjøre drømmene våre til en livsstil og et hjelpemiddel. Skriv dem ned. Studer dem. Så blir det kanskje morsommere å leve. Og lettere å dø.

Geoff Dyer er en av de absolutt ledende engelskspråklige essayistene, og en hvis innflytelse griper langt inn i de skjønnlitterære rekker. Han er en av flere hvis skrivevirke er med på å viske ut skillene mellom romanen og essayet. Helt siden debuten med Ways of telling, om arbeidet til forfatter John Berger, har Dyer gått fram og tilbake mellom sjangrene, eller man kunne også sagt: stått stille midt i mellom dem.Denne boksingelen inneholder to av tekstene fra essaysamlingen Det jeg egentlig ville si (2016).

14 tekster med ulik lengde, form og fasong. Noe er prosa, noe dikt. Fisk liker å kose er en stjernepose som venter på å bli åpnet, med tekster som vil ta deg med på f.eks. et blodig sammenbrudd eller belærende pølse- og bollesalgstriks på en bensinstasjon, eller du kan lære ting du ikke visste om René Artois fra 'Allo 'Allo!i samme tekst som du lærer ting du ikke visste om René Descartes.