Bøker i Aschehoug moderne-serien

En roman om India, om kjærlighet og død, fødsler og krig. Midnattsbarna er de barn som ble født i den første timen av Indias uavhengighet, midnatt 15. august 1947. Disse barna, i alt 1001, ble feiret som symbol på den nyfødte nasjonen, og de ble tillagt overnaturlige evner. To barn ble født på selve tolvslaget: Shiva som blir uovervinnelig i krig og Saleem som kan se inn i menneskers hjerte og tanker. Saleem utkåres til Indias første barn og får et brev fra Nehru: "Vi kommer til å følge ditt liv med den største oppmersomhet, det kommer på sett og vis til å bli et speilbilde av vårt eget."

Villa Europa er bygget på en kvinnes savn, lengsler og drømmer. Gjennom knapt hundre år, fra 1892 til 1991, blir det digre huset på Bekkelaget utenfor Oslo et hjem og et utgangspunkt for åtte menneskeskjebner. Fire kvinner og fire menn som går vidt forskjellige veier i sine liv. Men et mønster blir etterhvert tydelig: skillet går ikke bare mellom de enkelte mennesker - det går som en dyp kløft mellom kvinne og mann.

Boka handler om to ensomme mennesker som nærmer seg hverandre. De møtes på en benk i en park, en kvinne i åttiårsalderen og en tjue år yngre mann. Året er 2013, og det nærmer seg syttiårsmarkeringen etter andre verdenskrig. Den gamle kvinnen er den siste overlevende fra konsentrasjonsleirene, og nå er hun blitt bedt om å stille opp ved minnemarkeringen. Det viser seg snart at både hun og mannen hun møter, har alvorlige gjerninger å svare for. Gradvis føres leseren inn i deres verden av fortid og nytt samspill.

Dette er en direkte fortsettelse av romanen Elven. Pianisten Aksel Vinding drar fra Oslo, og ender opp i Sør-Varanger, hvor Marianne Skoogs søster jobber som distriktslege. Møtet med henne minner Aksel om Mariannes død og alt som har hendt tidligere. Han ønsker å finne tilbake til livet igjen, men plages av skyldfølelse. Dette er tredje bok om Aksel Vinding.

Dette er første bind i forfatterens romanberetning om den norske utvandringen. Vi møter kvekeren Håvard som gifter seg med den foreldreløse Elise. Han vil ta med seg henne og hennes bror Ansgar over havet. Redde, fattige og uvitende kommer søskenparet til den nye verden. Og i en nybyggerkoje ved Ontariosjøen føder Elise Håvards datter.

Snømann er fortelleren i denne fremtidsromanen. Han er en av få overlevende etter en miljøkatastrofe som har etterlatt en jord full av vrakgods og avfall og lumske rovdyr som er avlet fram i laboratoriene. Han er omgitt av crakerne, genspleisede menneskelignende vesener, som han har reddet fra utryddelseskatastrofen. Hver dag blir en kamp for mannen som opprinnelig het Jimmy, som ble fanget inn av den maktglade og geniale Crake, og som elsket Oryx. Dette er den første boken i en trilogi.

Året er 1916 da jordmoren Hillevi Klarin kommer til fjellbyen Svartvattnet i Jämtland. Hun møter en hard verden preget av fattigdom og uvitenhet. Hillevi forblir en fremmed og er ensom i sitt arbeid. Bokens annen hovedperson er gutten Elis, som rømmer hjemmefra og til Norge og simulerer hukommelsestap for å skape seg et nytt liv som kunstner. Det er Hillevis fosterdatter, Kristin, som er fortellingens beretter, en gammel kvinne som ser tilbake på nesten et helt århundre. Hun er lenken mellom levende og døde, og det er hun som kan høre vannet i bekken tale. Boken er den første i trilogien Vargskinnet.

Året er 1863 og unge Sara har giftet seg med Jacob. De står på dekket i en båt med kurs for patrisierbyen Trondhjem. Her skal Jacob åpne krambod. Handlingen strekker seg over femti år og fram til utbruddet av første verdenskrig. Romanen skildrer en rivende økonomisk utvikling og stor sosiale forandringer. Gjennom oppgangstider og sildeeventyr, gjennom fallitter og ny oppgang, er det mannen som er tydelig i samfunnet. Bak ham står kvinnen. Dette er den andre boka om Sara.

Vi befinner oss på Nordvestlandet, tiden er 1800-tallet. Sara blir Ålesunds første jordmor. Slik blir hun en kvinne det bare finnes én av. Men mye er skjedd før hun kommer så langt, og mye skjer senere. Det er en bok om frihetslengsel og stolthet, om konvensjonenes bånd og underkuelse, om fattigdom og uvitenhet og om enkeltes lengsel etter større kunnskap. Og det er en bok om silkesko og trælete føtter, om skillingsboller og et orgel, om havet som rommer sølv og død, men også om drømmen om glassgrønt vann og underlige blomster ved fremmede kyster. Dette er den første boka om Sara.

Familiekrøniken gir et bilde av steinhoggermiljøet rundt Iddefjorden i slutten av forrige århundre og fremover. Kjærlighetsforholdet mellom steinhogger, spillemann og kortspiller Anton Syrin og Lina, er fortellingens fundament. Anton får flere etterkommere, ikke bare med Lina, og flere livshistorier veves sammen.

Jean-Baptiste Grenouille blir født en het og stinkende julidag i 1738 i morens fiskebod i Paris. Den lille gutten blir offer for bisarre opplevelser og settes bort for å vokse opp under ekstremt harde kår. Tidlig skiller han seg ut og vekker mistro - han har ingen lukt! Til gjengjeld har han en fantastisk velutviklet luktesans. Hele livet orienterer han seg utelukkende etter nesa og blir verdens mest geniale parfymemaker. Romanen er en krønike der det groteske dominerer. Samtidig er den en satire over opplysningstiden og en personskildring om en kunstnerisk besettelse. Romanen er filmatisert.

Møt familien Jones, Iqbal og Chalfen. De er alle engelske på et eller annet vis og involvert i hverandres liv på alle tenkelige måter, personlig, politisk, historisk, genetisk. De møter med forskjellige hudfarge, forskjellig religion og har sine røtter på ulike sider av kolonitidens skillevegger. Tre familiefedre står i fokus: Den engelske antihelten og eksterrengsyklisten Archibald Jones, inderen og restaurantsliteren Samad Iqbal og filantropen og genteknologen Marcus Chalfen. Når deres veier krysser hverandre, og deres sønner og døtre kysser hverandre, aktiviseres rasemotsetninger, klasseforskjeller og religiøse konflikter. Hver på sin måte bryter den unge generasjonen med alt deres foreldre har basert sin eksistens på, og det hele kuliminerer nyttårsaften 1992 i en situasjon der genteknologi står mot ekstreme dyreverngrupper. Vil dette føre til verdens undergang, slik Clara Jones gamle mor og hennes venner i Jehovas vitner forventer?

Den grønlandske gutten Esajas faller en vinterdag ned fra taket på leiegården der han bor. "I forbindelse med lek", sier politiet. Frøken Smilla Jaspersen mistenker at noe er galt. Hun er glasiolog og kan se at fotsporene i snøen på taket vitner om flukt. Hun vet også at gutten hadde høydeskrekk. Forsøket på å oppklare årsaken til Esajas' død fører henne inn i et nettverk av ulovlige transaksjoner, medisinsk forskning på forsvarsløse mennesker og illegal ressursutnyttelse på Grønland. Og bak det hele finner vi danske økonomiske interesser.

Yalo finner spenning gjennom å overfalle par som møtes i en skog rett nedenfor der han bor i Beirut. Inntil han en dag blir anmeldt. I fengselet blir Yalo torturert. De vil at han skal tilstå langt mer enn det han har gjort. Han prøver å skrive sine tilståelser, og kanskje vil han en dag gjenoppstå som en annen, eller kanskje som den virkelige Yalo.

Romanen handler om to familier som møter sorgen, og om hvordan de lever seg gjennom den. De to familiene er kunstnere og intellektuelle, og vi følger dem gjennom mer enn 20 år i New Yorks Soho, der de bor i samme hus i hver sin etasje. Begge parene får en sønn. De to guttene er alltid sammen. Så faller alt i grus. En av guttene dør i en drukningsulykke, og den andre ødelegger alt rundt seg, han lyver og manipulerer. De voksnes erkjennelse av tilværelsen kan ikke forberede dem på hvordan livet plutselig omkalfatres når ulykken rammer. Sorgen erstatter kjærligheten. Er da kunsten nok til å fylle livet?

Handlingen i boka utspiller seg i Bombay, og forteller historien om syersken Dina Dalal, skredderne Darji og Omprakash og studenten Maneck. Gjennom disse personenes historie får vi vite mer om Indias fortid; fra selvstendigheten i 1947 til unntakstilstanden i 1975.

Romanen gir et portrett av to kvinner. Vi møter historiens forteller, en forfatter, og den eldre hushjelpen Emmerenc. Tjenestekvinnen representerer både ydmykhet og offervilje, forfatteren en slags intellektuell arroganse. Likevel knyttes de nærmere sammen enn noen av dem kunne ane. Emmerenc gir alltid av seg selv, og hun nøler aldri med å stille opp for sine nærmeste. Men det er én ting hun ikke deler. Hun slipper aldri noen innenfor døren til sitt eget hjem.

En avisartikkel forteller at en mann er funnet død "på åpen gate" bak Deichmanske bibliotek. Dette er det første av en rekke uforklarlige dødsfall i Oslo. Mye tyder på at disse menneskene er myrdet - av en og samme person. Hvem er denne skruppelløse og impulsive morderen som jager i Oslos postmoderne miljø? Saken flokes snart til, ikke minst når morderen får ansvaret for koordineringen av politihusets datainformasjon. Etter hvert som han føres inn på stadig nye fakta om ofrene, aner han at de tilsammen rommer løsningen på den moderne sivilisasjons gåte.

Mina bor hos besteforeldrene i Solør ved Finnskogen. Hun er ikke som de andre ungene. Moren bor i Oslo og hun har afrikansk far som hun aldri har møtt eller hørt noe særlig om. Besteforeldrenes ekteskap er preget av det klassesamfunnet de lever i og det preger også Mina. Stille sitter hun bak rundovnen mens bestemoren har kvinnegruppe. Og hun sladrer ikke når bestemoren brenner esken før bestefaren kommer hjem slik at han skal tro hun har bakt pizzaen selv. Hvordan kan Mina bli voksen uten å møte faren sin? På tjueni dager må hun finne han blant tjuefem millioner kenyanere. Hvis han i det hele tatt er i Kenya da. Dette er forfatterens debut.

En satire om fantasilandet Egalia, landet der alt er annerledes, men likevel likner noe vi kjenner. Her er det kvinnene som har makten og undertrykker menn.Til alles og mødrelandets beste tilpasser mennene seg deres fruedømme. Bortsett fra noen få. Romanens hovedperson, Petronius Bram, en svermerisk unggutt som drømmer om å bli mannlig froskekvinne, gjør opprør sammen med kameratene sine og starter maskulinistbevegelsen. Men hans mor, direktør Bram, mener at en mannsbevegelse er dømt til fiasko.

Legen Nina Blindheim befinner seg midt i førtiårene. I moden alder føler hun at hun vil ta opp igjen sitt avbrutte forfatterskap. Hennes nærmeste arbeidskollega dør, og forholdet til ektemannen gjennomløper en dyp krise. Handlingen foregår i 1989 og de ytre begivenhetene utløser en erkjennelsesprosess som veksler mellom erindringsglimt og refleksjoner over nåtidsepisoder.

Hanna er forfatter med mange bøker bak seg. Hun bryter opp fra et tolv år langt samliv og leier et kunstatelier. Kanskje skal hun male et bilde, iallfall skal hun skrive videre, men i stedet for å få ro til arbeidet, blir hun trukket inn i andre menneskers liv. Maleren i naboatelieret forsvinner, en ung kvinne blir også borte. Selv innleder Hanna et nytt kjærlighetsforhold. I spennet mellom ensomhet og intimitet, mellom bilder, språk og virkelighet, tar hun sine valg.

Ohio, 1873. Sammen med datteren Denver bor den tidligere slaven Sethe i et hus hjemsøkt av Sethes døde datter, og av minnene om det som hendte 18 år tidligere. Såret og høygravid flykter Sethe fra farmen Sweet Home, for å slutte seg til resten av familien. I 28 dager får hun nyte friheten, før hun blir oppsporet av slavejegere. Sethe forsøker å bearbeide fortidens smerte, og da den tidligere medslaven Paul D. dukker opp, gjør det alt litt lettere. Men en dag kommer den døde datteren tilbake for å kreve det som ble tatt fra henne, og for endelig en gang å bli elsket.

Mai har flyttet sammen med sin nye familie til stedet der hun vokste opp. Her har hun også funnet et gammelt hus som kan gi henne trygghet og følelsen av ro. Sønnen Inge står mellom foreldrene, som etter en rettssak om omsorgen ikke lenger er på talefot. Han søker trygghet og tilhørighet, men treffer på mennesker som ikke har forutsetning for å ta seg av ham eller ser at han fortsatt er et barn. I stedet merker han nye følelser som skremmer og forvirrer ham. Boka inneholder mange og sammensatte motiver, om hvordan det er å være foreldre og samtidig alltid være noens datter og sønn. Og om hvordan et barn alltid står i fare for å arve de voksnes historie.

I begynnelsen av 1970-årene skjer et dobbeltmord i ei bygd i Nord-Sverige. En ung kvinne får et glimt av en mann som kan være morderen. Atten år senere ser hun ham igjen, og fortiden vender tilbake. Det uoppklarte drapet har virket sterkt inn på bygda. Først nå begynner de å ane sannheten.