Bøker i Aschehoug dokumentar-serien

Denne boka handler om motstandsmannen Joachim H. Rønneberg, som deltok i sabotasjeaksjonen mot tungtvannfabrikken i Vemork i 1943. Han deltok også i andre aksjoner, blant annet sprengningen av Stuguflåten bro i 1945.

Boken er en forkortet og revidert utgave av Vidkun Quisling : en fører for fall (1991) og Vidkun Quisling : en fører for fall (1992). Forfatteren følger Quisling fra barndomsårene i Telemark og frem til retterstedet på Akershus. Nyere forskning har ledet forfatteren til å anta at Quisling kan ha lidd av Aspergers syndrom, og at denne lidelsen ga en egen mening til den lederrollen hans ideologi forutsatte. Med oversikt over arkiver, litteraturliste og personregister.

Allerede på nyåret 1941 dannet gymnasiasten Øistein Guderud fra Stabekk en motstandscelle med noen av sine klassekamerater og fikk en av lærerne til å bli dens hemmelige leder. Cellen utviklet seg til å bli et av de mest veldrevne og best organiserte Milorg-avsnittene i landet, med nærmere 1500 mann under våpen i 1945. Øistein var operativ gjennom alle krigsårene - i hemmelig, illegal virksomhet, hele tiden med livet som innsats. Han stod på Gestapos dødsliste fra 1942. "Forfatteren har på mange måter reist et minnesmerke over selve Milorg-sjelen." Arnfinn Moland, direktør ved Norges Hjemmefrontmuseum . Harald Utter er historiker med doktorgrad fra Universitetet i Oslo. Han har skrevet flere bøker om norsk industri- og næringshistorie og har også bakgrunn som journalist.

Tirsdag 9. Juni 1942 ble to russere fremstilt for nazipressen i Stortinget for å fortelle en grusom historie om hvordan de hadde overlevd i det forlatte fiskeværet Opnan på Magerøya i Finmark ved å spise kameratene sine. Historien til de to fangene ble slått stort opp i norske aviser. Den skulle tjene som eksempel på hva slags mennesker bolsjevikene egentlig var, og hvilke fiender den tyske krigsmakten sto ovenfor - og ville beskytte Norge mot. Samme dag ble fire fiskere nær Opnan arrestert. De ble siktet for å ha gitt mat til de to russerne. Tre blir dømt til døden for forbrytelsen, og skutt på Kristiansten festning i Trondheim. Den siste blir sendt til Tyskland for å sone ti år i tukthus. Gunnar Myklebust forteller om et tilfeldig møte mellom et par sultne russiske matroser og noen norske fiskere. Møtet skulle rive i stykker to familier lengst nord i Finmark, og prege etterkommerne deres helt inn i et nytt århundre. Men hva skjedde egentlig i Opnan i 1942?

Ida Jackson er barnebarnet til Per Pedersen Tjøstland - SS-mann, frontkjemper og redaktør for den nasjonalsosialistiske ukeavisen Germaneren. Hun fikk vite om morfarens bakgrunn ved en tilfeldighet. "Morfar, Hitler og jeg" handler om hvordan hun måtte se familien sin - og seg selv - i et helt nytt lys. Hun lar leseren bli med på en reise inn i det ideologiske universet til Germanske SS Norge, kanskje den mest ekstreme organisasjonen i norgeshistorien. Forfatteren bruker det personlige for å formidle norsk krigshistorie på en ny måte. Og hun bruker møtet med fortidens ekstremisme for å forstå ekstreme strømninger i dag."Jeg er født i et Norge der krigen er et tema for actionfilmer, dataspill og humorprogrammer, der nazisme er synonymt med Caps Lock-misbrukende tapere i Dagbladets kommentarfelt. Jeg har vokst opp i en tid da krigen var et eventyr der alles besteforeldre var helter. Bortsett fra mine, viste det seg. En liten Wikipedia-artikkel avslørte at jeg ikke var etterkommer etter en «god nordmann».""Morfar, Hitler og jeg" er nominert til Kritikerprisen for beste sakprosabok, til Bokbloggerprisen 2014 og var nominert til Brageprisen.

Boka handler om Karl A. Marthinsens liv og karriere. Han var sjef for Statspolitiet i Norge under annen verdenskrig og overbevist nazist.

Boka gir innblikk i ti kvinners innsats i motstandsarbeidet under annen verdenskrig. Blant dem er en fagforeningskvinne som huset sabotører, og Milorg-lederens sekretær som fikk ansvaret for å bygge opp gruppen igjen etter at distriktslederen ble skutt. Med ordforklaringer og litteraturliste.

Boka handler om "The Yukon relief expedition" i 1898 da 113 nordmenn, de fleste samer eller kvener, seilte fra Alta til Alaska. Den forteller om hvordan ekspedisjonen tok en uventet vending da flere av ekspedisjonsmedlemmene selv fant gull, en ble en berømt hundekjører, og om hvordan ekspedisjonen ga liv til den amerikanske julenissemyten om Santa Claus og reinsdyret Rudolf. Har personregister.

Fra 1940 til 1945 brukte Reichsfuhrer-SS Heinrich Himmlers organisasjon store ressurser for å rekruttere nordmenn til tjeneste som soldater, politifolk og vaktmannskaper. Nordmenn ble betraktet som en rasemessig ressurs, og SS ønsket bl.a. å bygge opp et lojalt "statsbeskyttelseskorps". SS' rekruttering av nordmenn knytter på en ny og oppsiktsvekkende måte det norske okkupasjonsregimet til Holocaust og rasekrigen i øst, og til Himmlers fremtidsvisjoner om et raserent Europa. "Himmlers Norge" gir leseren et nytt syn på sentrale sider ved okkupasjonshistorien.

Vidkun Quislings liv reiser det som allerede under rettssaken i 1945 ble formulert som «gåten Quisling». Hvordan kunne den pliktoppfyllende og idealistiske personen som ungdomsvenner og kolleger skildret i sine vitneprov, være den samme som sto anklaget for delaktighet i nasjonalsosialismens verste forbrytelser?Ser vi ham historisk, fremtrer Quisling som talsmann for et miljø - noe mer enn seg selv. Mange nordmenn ville knytte landets skjebne til Tyskland. Hvordan og hvorfor fikk så han, den beskjedne prestesønnen fra Telemark, rollen som deres leder? Det er her nettverkene kommer inn, miljøene rundt Quisling. Enhver er del av et fellesskap og får sine oppfatninger om seg selv formet av andre. Det gjaldt selvfølgelig også Quisling.Hans Fredrik Dahl har lenge vært opptatt av Quislings biografi og har skrevet mye om den. Her presenterer han en ny tilnærming: Kretsene rundt Quisling - hvilken rolle spilte de i det som ble resultatet av mannens virke i norsk historie? Hans Fredrik Dahl er historiker, tidligere kulturredaktør i Dagbladet og professor (em.) i medievitenskap. Han er en av våre mest sentrale sakprosaforfattere og -redaktører, kjent ikke minst for sin banebrytende biografi over Vidkun Quisling.

Trond Jardar Kvaale som var den siste gjenlevende av A-laget i Rinnan-banden valgte å fortelle sin historie, før han begikk selvmord som 87-åring. I denne boka forteller han om livet som soldat ved østfronten, livvakt for Vidkun Quisling og medlem av Rinnans Sonderabteilung Lola.

Den profilerte, unge vitenskapsmannen professor Leif Tronstad meldte seg til fronttjeneste straks etter det tyske angrepet mot Norge 9. april 1940. Han gikk inn i det illegale motstandsarbeidet, flyktet etter hvert til Sverige og kom til England, der han ble en nøkkelfigur i Kompani Linge. Han var ikke minst en uvurderlig ressurs i planleggingen av aksjonen mot tungtvannsfabrikken på Vemork. I 1944 kom Tronstad tilbake til Norge som leder for en hemmelig motstandsgruppe i Telemark, men ble drept i et dramatisk sammenstøt med norske NS-folk - mindre enn to måneder før den tyske kapitulasjonen. Dette er den fascinerende historien om professor Tronstads krig.